Nickolas Butler - Shotgun Love Songs

Denne boken har fått en del omtale i USA, blant annet for sin orginalitet. Historien foregår langt ute på det amerikanske bondelandet, i en liten by med et par tusen innbyggere. Vi møter en vennegjeng som har holdt sammen siden barndommen, kjenner hverandres familier, er faddere for hverandres barn og forlovere for hverandre i bryllup. Og, kan vi legge til, der nesten "alle har lagt med alle". Vennegjengen dekker hele det stereotype persongalleriet: den stødige gutten som blir bonde, han som reiser til storbyen og tjener seg rik, han som alle vil ligge med, han som blir skadet og må ivaretas, og sist men ikke minst, han som reiser ut med gitaren under armen og kommer tilbake som superstjerne. Bak enhver mann står en kvinne, mer eller mindre lojal og med store og små hemmeligheter.

Det er en artig historie, og personene er lett å like. Det som gir en liten bismak er forherligelsen av de små stedene, identitet utviklet i tette samfunn. og romantiseringen av bygda. Det blir litt i overkant, dette her - særlig i bokens siste del. Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en troverdig historie, særlig fordi de som ikke er med i gjengen - altså de som lider av å bo i så små samfunn ikke er tilstede i fortellingen. Her finnes ingen svarte, ingen homofile, ingen muslimer, - ingen som kan utfordre vedtatte sannheter. Men, det er ikke en forfatters plikt å være politisk korrekt, noe Butler heller ikke er. Sett i lys av utviklingen i USA, med økende konservatisme og tea-parties, konflikter mellom etniske grupper og klasser blir hele lesningen litt rar. Det er kanskje en god grunn til ikke å lese boken inn i dagens amerikanske virkelighet og heller lese den som en fin og sjarmerende historie om en liten vennegjeng, ett eller annet sted i en liten by utenfor Chicago, som - på samme måte som folk rundt i hele verden - strever med smått og stort.

Anbefales, tross innvendinger.
God bok!