tirsdag 6. oktober 2009

Borneo/Sabah - The land below the wind




Borneo er kjent for å være et nærmest mytisk sted, av flere grunner. For det første forbinder mange Borneo med hodejegerne som dominerte øya i en lang periode. For det andre, og mer aktuelt enn hodejegerne sett i vår tid, er kampen for å beholde regnskogen. De siste årene er mer enn 20 prosent av regnskogen forsvunnet - den kuttes ned for å gi plass til dyrking av palmer. Borneo har et perfekt klima for denne dyrkingen, og palmeoljen er storindustri. Alt du kjøper som inneholder vegetabilsk olje stammer fra palmeolje, og for Borneo har dyrkingen av palmer vært en mulighet for å komme ut av fattigdom.

Problemet med å ta av regnskogen er at de mange dyreartene på øyen trues. Spesielt kjent og profilert er the wild man of the forest - Urangu tan-apen. En famtastisk ape som vi kan kjenne oss igjen i - den oppfører seg utrolig likt oss mennesker.

De siste årene har det blitt mer og mer trendy å være økologisk bevist. Dette vet de som markedsfører turisme på Borneo, og overalt reklameres det med at ulike aktiviteter er Eco-friendly. Dette gir en god følelse for turister, eller besøkende, uten at det nødvendigvis er så mye hold i begrepet.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en fantastisk tur til dette landet below the wind, og det gjør inntrykk å se apene, regnskogen, palmeplantasjene, og det helt overveldende dyre-, plante-, og dyrelivet. Havet er fullt av fisker i de mest kreative farger, og Nemos verden er i havet utenfor Borneo - enda vakrere enn vi kjenner det fra Disneys versjon.

Når man reiser rundt på en øy som nesten er uvirkelig vakker, er det på sin plass å reflektere litt over hva øko-turisme og responsible travelling faktisk betyr. Og om det faktisk finnes noe som er ansvarlig turisme. På den andre siden er det ikke tvil om at det foregår mye uansvarlig turisme. Et godt eksempel er den norske, nasjonalistiske turistokkupasjonen av store deler av Spania. Jeg syntes dette bildet, fra foten av Mount Kinabalu illustrerer dette poenget godt:

Alle land og steder som gir et så overveldende inntrykk som Borneo, bidrar til at fasinasjonen for stedet resulterer i litterærer verker. Så også med Borneo. Agnes Newton Keith har skrevet bøkene The land below the wind, om sitt opphold på Borneo. Hun har også skrevet Three came home, om sitt opphold i japansk fangeskap på Borneo under krigen. Keith er hedret på Borneo gjennom at hennes hjem er gjort om til museum, og restauranten The Englisk tea house and restaurant. Dette er et populært sted, ikke bare for de som har lest bøkene hennes, men for vestlige som kommer til Borneo. Kolonitiden gjenskapes på dette stedet, som har et historisk sus over seg.
Det er skrevet en rekke gode bøker om Borneo, men det er mange som mener at for eksempel Conrads bok Mørkets hjerte, like godt kunne utspilt seg på Borneo som i Kongo. Nå har det heldigvis gått bedre for malayene enn det har for kongoleserne, men det er en interessant parallell. Uansett: I will be back, med mer detaljerte leseanbefalinger for de som ønsker å reise til Borneo, eller som er interessert i å vite mer.


3 kommentarer:

  1. Välkommen hem! Var tvungen att titta på kartan för att se om du var i närheten av de hemska oroligheterna där nere... Vilka intressanta reflektioner du delar med dig av. Det är verkligen inte alldeles lätt att vara resenär, att vilja upptäcka världen och samtidigt utgöra ett hot mot den.
    Jag ser fram emot fler rapporter!

    SvarSlett
  2. Fascinerende! Er så glad i å lese om og fra reiser gjort av folk med omløp i hodet, som tenker over sitt eget "fotavtrykk" og tar med seg mer enn bare solfarge tilbake til gamlelandet. Gleder meg til fortsettelsen.

    SvarSlett