Har du hørt om Cecilie Naper? Hun er førsteamanuensis ved biblioteksstudier, Høgskolen i Oslo. Hennes felt er noe så spennende som lesevaner. I siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift har hun en spennende artikkel om norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner. Den heter "Fra mangfold til enfold" og bekrefter det mange av oss har tenkt i det stille.
Cecilie Naper viser at de nye finansielle rammene for litteratur i Norge (fra 1999)har ført til at folk i større grad leser krim og spenning, på bekostning av det mange av oss bokbloggere betegner som god skjønnlitteratur. Årsaken er at bransjen prioriterer "børs" - altså litteratur som kan gi mye penger i kassen. Denne litteraturen er breddelitteratur, kan selges overalt (som feks i kassen på Rimi), og har mange kjøpere.
At nordmennes samlede kulturelle kapital er nedadgående er nedslående - den var ikke i verdenstoppen i utgangspunktet. Enda en grunn til å blogge om variert og god litteratur - et lite bidrag i forsøket på å snu enfoldet tilbake til mangfold!
Samtidig er det viktig å huske på at vi følge mediebarometeret 2008 fortsatt leser så og si mest i verden! Andelen nordmenn som leser er faktisk økende, ikke synkende. For min del er det aller viktigst at folk leser, uansett hva de leser. På den måten sørger også salg av bestselgere for at forlag har råd til å gi ut den smalere littraturen. I Norge er vi også utrolig heldige som har en stat som prioriterer kultur - selv om mange syns det ikke blir prioritert nok.
SvarSlettJeg hadde håpet og trodd at bredde-litteratur skulle være inngangsporten til noe mer.
SvarSlettSærlig har jeg vært bekymret for unge mennesker som knapt åpner ei eneste bok.
Skolene og bibliotekene har en viktig å jobb å gjøre.
Jeg har aldri sett navn som John le Carré, John Grisham og Frderick Forsyth i kassa på Rimi. Derimot har jeg sett Anne B Ragde og Unni Lindell der.
SvarSlettOg hvilken slutning trekker jeg av det, nei...
Interessant tema dette. Det er liten tvil om at måten bøker markedsføres på favoriserer lettfattelige og "spennende" bestselgere, ofte såkalt krim. Nå har ikke jeg lest artikkelen, men spørsmålet er jo om det først og fremst er andelen "høyverdig" litteratur som går ned, eller om det leses mindre slik litteratur enn før. Dersom veksten i bokomsetningen i all hovedsak skyldes økt salg av bestselgere, betyr jo ikke det at folk alt i alt leser mindre høyverdig litteratur enn før.
SvarSlettDersom det leses mindre enn før av den virkelig gode litteraturen, har vi et mer betenkelig problem. I så fall kan det sammenlignes med film, hvor mitt inntrykk er at det er en langt større dominans enn før av skandinavisk og anglosaksisk film, mens det i hvert fall i små og mellomstore byer er langt mindre tilbud av kontinentaleuropeisk film enn det var da jeg vokste opp.
Slik jeg leser det: det leses mindre av den gode litteraturen, mer av krim og spenning og forlagene satser større på lettsolgte bøker av sistnevnte kategori.
SvarSlettDispo: jeg har gjort de samme observasjonene.