Dommens dag - Flannery O'Connor

Flannery O'Connors noveller er både rystende og gripende, morsom og nødvendig lesning skriver Knut Faldbakken. Så langt har det ikke vært mye moro - jeg blir helt satt ut av novellene hennes.

Jeg leser Dommens dag, og så langt er det virkelige rystende. Det er tydelig at denne damen var opptatt av menneskers tilbøyelighet til å utnytte de som er svakere enn seg selv, dysfunksjonelle familieforhold og raseproblematikk. Hun skriver som en Gud: kort, konsist og presist.

O'Connor blir regnet som en av de store innen amerikansk etterkrigslitteratur. Hun sammenlignes med William Faulkner, Carson McCullers og Ernest Hemingway. Jeg har ikke lest McCullers, men kjenner godt de to andre og er enig med de som hevder at hun er på linje med disse.

Den første jeg leste er den første novellen i samlingen: Ikke en du kan stole på. En helt fryktelig historie om en bestemor, hennes sønn og svigerdatter og de tre barna deres. De skal på ferie, i bil, og bestemoren er tydeligvis ikke helt fortrolig med planene. Hun forsøker å holde en samtale, men blir overhørt eller nedstemt. Skikkelig kjip stemning, - til og med barnebarna svarer på en nedlatende og arrogant måte. Jeg fikk en tung følelse da jeg leste det og tenkte at dette var virkelig ille. Men det skulle vise seg at det så vidt hadde begynt. Det blir skikkelig ille.

I Den kunstige negeren møter vi en bestefar og hans barnebarn. De bor på landet, men skal ta toget inn til byen. Barnebarnet mener han er født i byen, og at han kjenner den. Han er ikke født i byen, og det er første gang han skal dit. Bestefaren har bestemt seg for at barnebarnet skal kurereres for sitt bysvermeri en gang for alle. Ikke minst når han får sett alle niggerne som er der. Nei, dette er skikkelig heavy lesning. Eksistensielt, fremmedgjort og direkte. Det koster meg litt å lese disse novellene - men det er ikke en bok man legger fra seg når man først har begynt.

Anbefales i passelige doser!

God bok!

Litterært kart

Sjekk denne fornøyelige linken :

http://www.literature-map.com/

Lykka er ein sjeldan fugl - Anna Gavalda

Da var den her, den nye gigantboken fra Gavalda. Som veldig mange andre lot jeg meg begeistre av Saman er ein mindre aleine. Så forventningene var høye da jeg begynte på Lykka er ein sjeldan fugl.

Som tittelen forteller er denne også på nynorsk. Hard-core nynorsk. Jeg har ikke problemer med å lese nynorsk, men denne ble litt i overkant - det var flere ord jeg rett og slett ikke forsto. Oversetteren har med andre ord tatt det helt ut - og det kan hun jo når boken garantert blir en salgssuksess. Men dog - litt masete å lese var det denne gangen.

Boken handler om arkitekten Charles, snart 50, desillusjonert og ensom. Han bor sammen med et merkelig kvinnemenneske som vi ikke blir kjent med, og hennes datter Mathilda. De bor i Paris, Charles reiser mye og han har det ikke bra. Forholdet hans har gått i stå, han arbeider for mye, og han har mistet seg selv på veien.

Charles er hjemme hos foreldrene på middag, og der ligger det et brev fra en tidligere venn. I brevet får han vite at moren til denne vennen, hun heter Anouk, er død. Dette budskapet vipper vår mann ut av likevekt, og han begynner med en omfattende mimring fra barndomstiden. Anouk er altså moren til vennen, Alexis. Og denne kvinnen har Charles åpenbart vært svært begeistret for. Here we go again: atter en forfatter som bruker bilde på den unge mannen og den voksne kvinnen. Denne biten syntes jeg ikke er spesielt troverdig, men la gå - det er tydeligvis et tema mange forfattere liker å utforske. Charles tar kontakt med sin gamle venn, og der treffer han Kate - en eksentrisk nabo som lever et liv helt forskjellig fra Charles. Søt musikk oppstår.

Handlingen heretter flyttes ut av Paris, og som i den forrige boken, ut på landet. Og her er det virkelig gøy på landet, sånt'no hakke vi i byn. Gavalda skriver som en garva SP-politiker. Det er på landet det skjer, det er der mennesker har tid til hverandre, kan være ekte, dyrke sin egen mat, ha 16 hunder og diverse andre dyr, lage overdådige middager og leke Happy family herfra til evigheten. Vakre Paris fremstår som et mareritt sammelignet med det solfylte, lett kaotiske landlivet.

Boken har, som i forrige bok, en happy-ending. Ikke en litt happy-ending: det blir den komplette lykke. For alle involverte. Gøy å lese, litt klissete, unyansert og romantisert. Men greit nok.

Jeg syntes den forrige boken var vanskelig å komme i gang med. Det er det samme med denne. Den er litt humpete i begynnelsen, men så kjører vi på en rett motorvei hele veien ut. Ingen motstand, ingen problematiseringer, ingen store overraskelser. Boken kommer garantert til å bli filmatisert, og den kommer til å selge som bare det. 600 sider pageturner og feel-good hele veien.

Om jeg likte den? Selvfølgelig gjorde jeg det. Personene i boken gjør inntrykk, til tross for at de ikke er så troverdige. Og hvem liker vel ikke å lese en fengende historie der alt blir bra til slutt? Handlingen balanserer hårfint mellom klisjeer og hollywood-aktige settinger. Men hun får det til, orakelet fra Frankrike!

God bok!

Mystic river - Dennis Lehane

Her kommer enda et påsketips. Og denne gangen er det en ekte krim. De har jeg ikke lest mange av, men når lesende og oppegående venner anbefaler en spesiell bok hender det at jeg hopper i det. Så takk for tipset, Eystein!

I Dagsavisens bokbilag i går står det to sider om forfatteren Dennis Lehane. Overskriften er Stjernefortelleren, som henviser til at flere av bøkene hans har blitt eller blir filmatisert. I tillegg til Mystic river, er Shutter Island, og Gone Baby, gone filmatisert. Sitat: "Det blir laget for mange elendige filmer av gode bøker, sier Dennis Lehane. Regissørene står i kø for å feste kultforfatterens ord til filmduken". Not bad! Jeg har kun lest og sett den første.

Som et ps. er Lehane ute med en historisk roman, som heter The Given Day. Mannen har altså mange strenger å spille på!

Mystic river er KJEMPESPENNENDE, ganske nifs, sosialrealistisk og en bok som man husker. Lenge. Så da filmen kom var jeg ikke sen om å se den. Og det var også kjempeskummelt, men jeg visste jo hva som skulle skje - så det hjalp.

Det skjer flere skumle ting i denne boken. Det begynner med at tre venner, som er hovedpersonene, som barn er ute på gaten og leker. Det kommer en bil kjørende, og en sint mann, som sier han er politi, kommer ut av bilen og tar med seg den ene gutten. Han blir borte i fire dager, og først sent i boken får vi vite hva som har hendt disse dagene. Senere legges handlingen til når guttene har blitt voksne. De har vokst fra hverandre, men må forholde seg til hverandre igjen når den enes datter blir funnet drept.

Jeg kjenner jeg blir litt skvetten bare av å skrive om boken. Jeg vet at troverdigheten min som krimleser er langt under et middels nivå, jeg er pysete og må sove med lyset på etter å ha lest krim, men ta meg på ordet på denne: det er en kjempebra bok. Godt skrevet, troverdig, opprørende, en bok man lever seg inn i, og en krim som er mer enn kun en krim.

Anbefales!

God bok!

Ned til hundene - Helle Helle

Jeg liker Helle Helle veldig godt. Hun skriver så "sakte" - men allikevel skjer det mye. Fra før har jeg lest Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann og Rødby - Puttgarden. Hennes siste bok Ned til hundene er nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2008.

Ned til hundene handler om en kvinnelig forfatter, som i boken får navnet Bente. Vi vet ikke om det er det hun heter egentlig, men det er det hun blir kalt av de menneskene hun kommer til. Boken åpner med at kvinnen sitter på et bussstopp ute på landet et sted. Et par som går fordi sier at det ikke kommer flere busser den dagen og tar kvinnen med seg hjem. Resten av handlingen foregår sammen med dette paret, deres familie og naboer.

Boken er litt treg på midten, men spesielt siste del er bra. Da får vi vitemer om kvinnen, og det livet hun har reist fra. Hun har skrivesperre, og har tydeligvis vært deprimert, og uten lyst til å delta sammen med andre. Langsomt våkner hun igjen, og det ukompliserte forholdet hun utvikler til de andre figurene i boken beskrives "sakte".

Tittelen henviser til hundene som trenger pass og som kvinnen tar seg av fordi de andre blir forhindret. Hundene symboliserer friheten når de slippes løs, og avhengigheten de har til menneskene som mater dem.

Dette er den beste jeg har lest av Helle. I dag har jeg lånt en tidligere bok av hun, Hus og hjem, og jeg gleder meg til å få en ekstra dose Helle Helle.

Anbefales!

God bok!

Joyce Carol Oates?

Jeg har fått anbefalt Oates. Hun har tydeligvis skrevet mye - er det noen som kan anbefale meg hvilken bok jeg skal starte med?

Den fremmede - Albert Camus

Som et alternativ til den tradisjonelle påskekrimmen anbefaler jeg denne boken. Albert Camus' bøker er utrolig lesning, og bøkene hans griper leserne med full styrke.

Den fremmede handler om Meursault, en mann som er en fremmed på jorden. All mening og sammenheng han måtte ha i livet splintres da hans mor dør. Alt han gjør er meningsløst for han, både arbeid, kjærlighet og andre mennesker. Han dreper et menneske og blir tatt for drapet. Gjennom rettsaken sitter han passiv, som en uintressert tilskuer følger han det som skal bli hans skjebne. Sterkt, eksistensielt, tankevekkende, uforståelig og vakkert. Rett og slett. Anbefales!

God bok!

Annie Leibovitz i Berlin. Og litt til.

Ai,ai,ai - dette var fantastisk. Masse bilder - hundredevis. Jeg blir overrasket hvis jeg i løpet av 2009 finner en utstilling som topper denne. Skal du til Berlin før 24.mai er dette noe du må få med deg.

Jeg reiste med min datter på 10 år, og la programmet opp deretter. Det har sine fordeler å reise med barn, denne gangen så jeg deler av Berlin og Berlin fra steder som jeg ikke har sett før. I tillegg til dyrehagen tok vi båttur på elven og vi var i TV-tårnet. Kjempeartig! Vi gikk på rare utstillinger, og jeg slet meg gjennom noen timer på KaDeWe, det svære, eksklusive shoppingsenteret. Det var en lidelse, men man kunne drikke vin i 6.etg - matavdelingen, så det lindret litt på smerten. Vi fulgte naturligvis Ståles råd og durte rundt med 100-bussen frem og tilbake mellom Alexander Platz og Zoo - med sete i 2dre etasje av bussen - helt fremme, hadde vi kanonutsyn over de fineste highlightsene i byen. Snadder.

Her er mine tips hvis du skal reise til berlin:

Kjøp et busskort på flyplassen. Jeg kjøpte et for 72 timer. Til meg og datteren min ble dette 25 euro. Fri transport hele helgen pluss avslag på billettpriser på alle stedene vi kom.

TV-tårnet: restauranten. Drikk deg på en snurr mens du snurrer rundt i kulen, med panorameutsikt over hele byen.

100-bussen. Start på første holdeplassen på ruten, da kan du være heldig å få de fremste setene opp.

Båt-tur. Behagelig, med unntak av støyende tyskere (det gjør det vanskelig å høre hva de sier over høytaleren). Et påskudd til å drikke mere vin.

Friedrichstrasse-teater. Kveldsforestillinger som det svinger av. (styr unna hvis du ikk ereiser med barn eller hvis du ikke har en tilbøyelighet til å digge show i ordets rette betydning).

Utstillinger: velge og vrake. Noe for enhver smak.

Og selvsagt: Mauermuseum- Museum Haus am Checkpoint Charlie. Like voldsomme inntrykk gang på gang!

God tur!

Berlin

Da er jeg nesten ferdig pakket og klar for en langhelg i Berlin. Med meg i sekken har jeg denne reiseguiden. Litt nervøs fordi jeg ikke har tatt med meg Lonely Planet, det er første gang jeg reiser uten den på veldig mange år. I tillegg har jeg sneket litt på Ståles blogg og bestemt meg for at vi skal ta 100-bussen - takk for tipset, Ståle.

I tillegg til reisehåndboken har jeg med meg Helle Helle's siste - som de skal snakke om på Litteraturhuset i morgen kveld - og hvis jeg ikke blir ferdig med den i kveld skal den leses på flyet ned. Så ettermiddagens hyggelige aktivitet er å finne annen litteratur som skal pakkes med.


Rapport fra Berlin og det annonserte besøket på fotoutstilling kommer neste uke.

Ha en strålende og fortsatt god uke!

Det er trikken i ditt liv - Yvonne C. Kuhn

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir skeptisk når folk som Ragde eller ulike ukeblader brukes på coveret av en bok for å få folk til å kjøpe den. På mitt eksemplar av denne boken står det et stort smilefjes med teksten "Les den" under. Det er en anbefaling fra Natt og Dag. Uten å rakke ned på Natt og Dag som sikkert har en funksjon for de som løper på byn, kan det vel ikke betraktes som en tung aktør når det gjelder litteraturanmeldelser. Men så var det et lesende menneske som sendte meg en melding på Facebook og anbefalte boken. Som sagt så gjort. Jeg bestilte den på haugen bok, og nå har jeg hatt noen frustrerte dager.

Det er trikken i ditt liv er en bok om et hysterisk og nevrotisk kvinnemenneske som har vært sammen med en sympatisk fyr, Jarle, i 5 år. De har fått lille Victor sammen, og leker familie. problemet er at Ritt (hva er det for et navn???) ikke klarer å glemme Han. Hun møtte Han i Praha 8 år tidligere, hadde et forhold til han og det ble slutt. Hele settingen er en parodi - hvem av oss som har oppholdt oss over en periode i øst-europa, eller andre euroeiske byer for den saks skyld, har ikke truffet en eller annen fyr som nå står igjen som et svakt, men søtt minne? Uten at det av den grunn blir stående som det eneste ene?

Vel - denne Ritt plager vettet av stakkars Jarle. Hun drikker, drømmer og snakker dritt om alle hun kjenner. Det eneste sympatiske ved hun er at hun jobber på bibliotek - en jobb hun gir en trøstesløs beskrivelse. Det er altså ikke mange lyspunkt.

Tekstmessig er boken helt grei. Hverken mer eller mindre. Men innholdsmessig: nei, fri og bevare oss for flere bøker i denne sjangeren. Jeg blir så sliten av sånne som Ritt. Neglisjerer ungen sin, driver bare med tull og tøys, skulker jobben, er fyllesyk i tide og utide.

Jeg kom halvveis. Men nå gir jeg meg. Styr unna!

84 Charing Cross Road - Helene Hanff

Jeg børster støv av mine gamle favoritter. Jeg var endel yngre enn jeg er nå, da jeg første gang leste denne boken, og den står fremdeles som en av mine aller, aller beste leseopplevelser.

Dette er en STOR klassiker for bokelskere! Det er historien om og av Helene Hanff fra New York, som i 1949 setter en annonse i den engelske avisen Saturday review of litterature med forspørsel om en bok hun ikke finner på det amerikanske markedet. Frank Doel - som jobber i et lite antikvariat som heter Marcks & co svarer på henvendelsen. Dette er starten på et 20 år langt vennskap.

Gjennom brevveksling med forespørsel om bøker utvikler Helene et vennskap, ikke bare til Frank, men også til de andre som jobber i butikken. Etterhvert som vennskapene utvikles begynner de også å diskutere bøker. I tillegg diskuterer de andre viktige saker, som feks oppskrifter på typisk engelske matretter (alt dette pr brev!). Det er mangel på det meste i England, det er like etter 2dre verdenskrig, så Helen sender gaver til de ansatte til jul og bursdager, med digg fra Amerika.

Helen reiser til slutt til England, men da hun kommer dit er Frank død. Butikken står enda, men den er tom.

Åh - denne boken er så utrolig vakker! Hvis du ikke har lest den må du få tak i den. det er en liten perle for bokelskere!

Det øverste bilde er av førsteutgaven. Det andre bildet er fra den boken jeg selv har, fra 1992.

Anbefales! Både for sin klassikerstatus, men også som en bok å bli ordentlig glad i! Og vi aner en lovestory mellom linjene. Som sagt: vakker, vakkert, vakkert!!

God bok!!

Mann i mørket - Paul Auster

Mr. Auster - I still love you!

Nå er jeg ferdig med den siste boken til Paul Auster, Mann i mørket. Auster er mesterlig - intet mindre. Mann i mørket minner om en annen fulltreffer fra samme forfatter: Orakelnatt.

Vi treffer 72 år gamle August Brill. Han har vært i en bilulykke og har knust den ene foten. Konen Sonia er død litt tidligere og nå bor Brill hos datteren. Datterdatteren bor også der. Datteren til Brill er skilt, barnebarnet har mistet kjæresten sin i en grusom hendelse som ikke blir beskrevet før på slutten av boken. Hver natt ligger Brill i mørket, (derav tittelen) og lager historier i hodet. På samme måte som i Orakelnatt lager Auster historier inn i historiene. Dette er et utrolig fasinerende grep - og jeg lar meg hemningsløst begeistre.

Auster-fans vil like denne boken. Paul Auster er en flott forfatter, og jeg er alltid like spent når jeg får en ny bok av han. Leverer han denne gangen også? Jepp - igjen og igjen. Måtte det aldri ta slutt!

Anbefales!

God bok!

En anden - Tom Kristensen

Jeg har igjen og igjen forsøkt meg på En anden av Tom Kristensen. Jeg husker at jeg reiste helt til København for å få tak i boken. Vel hadde jeg den gang tilgang til såkalte ID-billetter med SAS til en latterlig lav pris - det var billigere enn å ta taxi fra Nesttun til byn - men dog. Jeg gjorde litt for å få tak i boken.

Og så kommer jeg ikke gjennom den. Jeg forsøkte siste gang forrige uke. Noop!

De gangen jeg treffer menn som er beleste (det er sjeldnere enn jeg treffer beleste kvinner) er dette en av de forfatterne de trekker frem. Fantastisk bok. På linje med Bjørneboe. Politisk. For en skildring. Forandret livet mitt. Genial penn. Osv. Og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Hæ? Hva er det jeg ikke får tak i.

Med dette hjertesukket åpnes herved diskusjonen. Er det bøker som er typisk manne-bøker? Henvender eller appellerer bøker seg ulikt til kvinner og menn? Er det flest menn som liker Lolita? Mest kvinner som godter seg med Pippa Lees hemmelige liv? Og hvis det er slik: hvorfor? Er ikke vi, likestilte kvinner og menn - opptatt av de samme temaene? Er det slik at kvinner er opptatt av prosess og problematisering, analyse, mens menn er mest opptatt av resultat?

Kjære venner - debatten er åpen - fyr løs!

Carol Shields

En bloggleser kommenterte på mitt forrige innlegg at Pippa Lees hemmelige liv var i samme kategori som Carol Shields bøker. Og det er så rett, så rett - Rebecca Miller blir sammenlignet med Carol Shields.

Jeg har hatt mine raptuser med Shields bøker. De er fine, og de er gode å lese. Det er litt sånn "feel-good"-bøker, tiltross for at det ofte handler om svik, kjærlighet og fortvilelse. Typisk kvinne-bøker, kanskje - i den betydning at det er kvinnelige lesere som er mest begeistret for Shields.

Carol Shields døde for noen år siden, 68 år gammel, av brystkreft. Mange fans sørger over hennes bortgang, fordi vi gjerne ville ha flere bøker. Jeg har lest fire av bøkene hennes. Det er Larrys fest, The Stone Diaries, Kjærlighetens republikk og Hvis ikke.

Felles for bøkene er at de tar opp problematiske mellommenneskelige situasjoner. Det være seg i parforhold, mellom mødre og døtre, og mellom generasjonene. Hun skriver ikke så ulikt Susan Miller, Anne Tyler OG Rebecca Miller.

Hvis du skal hamstre bøker til en lang ferie er disse damene et godt tips. Alle fire balanserer det lette og det "dype" på en god måte. Og vi blir ikke lei å lese om kvinner i situasjoner vi kan kjenne oss igjen i. Som døtre, mødre, koner, elskerinner og venninner.

God bok!

Pippa Lees hemmelige liv - Rebecca Miller

Rebecca Miller - datter til forfatter Arthur Miller (Death of a salesman) har skrevet en vanvittig, sprudlende og fengende roman. Den handler om Pippa Lee, som er gift med Herb. Han er 30 år eldre en Pippa. Det begynner med at ekteparet - som har to voksne barn - flytter inn i et hus i et område for pensjonister. Pippa er kun rundt 50 og er den yngste som bor her. Flyttingen etterføles av en uro hos Pippa, og et tilbakeblikk på det livet hun har levd - med Herb og ikke minst før Herb.

Pippa har levd et farverikt liv. Historiene er fantastiske, og man bli sugd inn i Pippas særegne verden. Livet med Herb er den rake motsetning. De som så Bokprogrammet på NRK i går har fått beskrevet hvordan Herbs ekskone inviterte Pippa og Herb på lunch etter å ha blitt forlatt av mannen. Hun serverer et grisehode og et kalvehode. Når de sitter ved bordet skyter hun seg gjennom munnen. Denne hendelsen preger Pippa i alle år - og hun sier selv at hun har bygget sin egen lykke på en annens ulykke. Tilfeldigheter har ført til at mange har blitt ulykkelige på grunn av Pippa, og det er dette som styrer store deler av hennes eget liv. Skyld, forsoning, tilbakeblikk.

Boken er utrolig underholdens, godt skrevet og vidunderlig lesning. Rebecca Miller er i klasse med Sue Miller, Anne Tyler og Siri Hustvedt på sitt beste (Blindfolded). Jeg vil ha mer!!!! Og jeg gleder meg hemningsløst til filmversjonen som kommer allerede i år, med blant andre Keanu Reeves, Julianne Moore og Wiona Ryder. Snadder!

Anbefales!!

God bok!

Et minutts stillhet - Siegfried Lenz

Siegfries Lenz er 83 år og har skrevet en rekke fine bøker. Til tross for, eller kanskje på grunn av, sin høye alder, har han nå skrevet en vakker fortelling om kjærlighet.

Historien er om en 18 år gammel skoleelev, Christian. Han forelsker seg i og får et forhold til sin engelsklærerinne, Stella. Boken starter med begravelsen til Stella. Christian er klassens tillitsmann og har blitt bedt om å holde en tale. Det kan han ikke. Han er knust fordi Stella er død. Og han kan ikke dele hemmeligheten om sin og Stellas forhold med noen.

Lenz skriver finstemt og vakkert. Han trekker opp skildringer som gjør at vi kan se for oss havet, fiskingen etter steiner, hotellet og båtturene. Men Stella og Christian blir ikke like tydelige. Vi blir aldri kjent med Stella, vi får ikke vite noe om hennes historie og det faktum at hun forelsker seg i en av sine elever.

Det slår meg at dette kanskje kunne vært Lenz egen historie. Noe han har opplevd. Det er noe med at boken er skrevet for å skildre en smerte som ikke lenger er der. Det har gått for lang tid siden dette skjedde. Smerten kan anes, men ikke føles når man leser boken. Jeg forstår at Stella er vakker, men jeg føler ikke at hun er det. Jeg skjønner at Christian er forelsket, men ikke hvorfor.

Gitt at dette er Lenz egen historie. Da har tiden leget sårene. For fortellingen griper ikke ordentlig. Men det kan også være fordi fortellingen ikke treffer en nerve hos en kvinnelig leser som ikke helt kan leve seg inn i historien om en ung gutt og en voksen kvinnes kjærlighetsforhold.

Boken anbefales for alle som har satt pris på Lenz tidligere bøker!

God bok!

Female power!

I anledning Kvinnedagen har jeg tittet litt i hyllene for å se hvilke bøker som var viktig for meg i transformasjonen fra pike til ung kvinne. Jeg var vilt begeistret for en rekke kvinnelige forfattere, men her er tre på topp listen:

Dea Trier Mørck: Morgengaven (1984). En klar ener! Jeg liker godt resten av forfatterskapet hennes, men denne er i en særstilling. En helt klar må-ha-lest bok! Boken handler om ekteskapet mellom Signe og Jacob. Begge er keramikere, han har allerede et stort navn. De gifter seg, får fire barn, og Signes kunstneriske evner forløses. Dette blir vanskelig for Jacob, og det utvikler seg en klassisk maktkamp mellom ektefellene.

Marilyn French: Kvinner (1977). Svær bok om Mira som er godt gift, men som realiserer seg selv på ekte 70-talls vis. Gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den. En av de bøkene jeg ikke våger å lese igjen fordi jeg er redd for at boken skal falle helt igjennom hvis jeg leser den nå.

Suzanne Brøgger: Creme Fraiche. Jeg var helt sjokkskadet etter å ha lest denne boken. Den er spekket med fiffig sex, grensesprengende atferd og mønsterbryting. Suzanne Brøgger har skrevet en bok som da den kom (1978) ble lovprist og fordømt. Glitrende!

God kvinnedag og god bok!

Gratulerer med dagen!

Alice Hoffman

Alice Hoffman er en heltinne!! På linje med Miller og Tyler er hun en av de virkelig gode amerikanske forfatterene. Jeg er ikke fan av magisk realisme, men denne form for magisk realisme kan jeg like!

Jeg har en halv hyllemeter Hoffman og er det man kan kalle et skikkelig fan! Jeg begynte med Hvite hester og var fullstendig hektet. Deretter leste jeg Stjerner lyser hvite og et dypt kjærlighetsforhold var etablert. Jeg har plukket frem det jeg har i hyllen av Hoffman, og det er som følger:

- Hvite hester

- Stjerner lyser hvite

- Lykkens datter

- Syvende himmel

- Nabojenter

- Lykkens datter

- Lysnatt

- Skilpaddemåne

- Svart snø

- Sinn og skinn

- Elvekongen

- Magi i praksis

- Huset og fuglen

- Blå dagbok

Felles for bøkene er at Hoffman skriver magisk. Leseren kan kjenne den varme solen, vinden som suser og vannet som surkler. Man blir dradd inni en verden som styres av naturens krefter og menneskelig svakhet og styrke. Hoffman må oppleves.

Jeg digger Hoffmans bøker. Det er ekstraordinært! Alt er bra - og alt gir et skikkelig kick!!

Anbefales!

God bok!

Sue Miller

En av mine amerikanske favorittforfattere er Sue Miller. Den første boken jeg leste av hun var Den gode mor (1986). I denne boken møter vi Anna Dunlap, nyskilt, og mor til lille Molly. Hun treffer kunstneren Leo, og de utvikler et nydelig kjærlighetsforhold.

Anna har et godt forhodl til sin eks-mann Brian, men da han får vite at Molly har sett Leo naken i dusjen gjør han alt for å få foreldreretten til datteren.

Boken er filmatisert (1988) med Diane Keeton som Anna og Liam Neeson som Leo. Det er en veldig bra tolkning av boken, og både filmen og boken anbefales.

Sammen med Den gode mor er Den distingverte gjesten og Familebilder mine favoritter av Miller. Felles for bøkene er at det er psykologiske "studier" av familer, forhold, oppvekst og det å være foreldre.

Av kjærlighet er også bra, men en av de siste Mens jeg var borte skåret ikke like høyt hos meg. Bøkene kan være vanskelig å få tak i på norsk, men hold øynene åpne på loppemarket og bruktbutikker. Alt kan fås på engelsk hos amazon.

God bok!!

Google Blogger for Dummies

Jepp - nå er den her. Om dette var et meningsløst kjøp eller ei vil vise seg...

Hvite dverger. Svarte hull - Sigmund Jensen

Kjære venner - jeg har funnet en aldri så liten sensasjon. Han heter Sigmund Jensen. Kort beskrevet er han en litt i overkant se-på-meg-og-alt -jeg-har-lest-forfatter, som tross i "selvskryt" har skrevet en knakende god roman som heter Hvite dverger. Svarte hull. Boken handler om en engelsk(!) finansfyr som tar for mye kokain og har underslått en pen sum penger. Han blir "fersket" av Englands svar på Økokrim og reiser til India. Reisen er intet mindre en en gal (?) manns dannelsesreise.

I løpet av denne reisen skjer det mye med den unge - en gang så lovende - finansmannen. På reisen treffer han en rekke mennesker, og en skarp kritikk mot den vestlige sivilisasjonen tar form.

Dette er en lang roman. Henvisninger til alskens filosofer er sentrale, men ikke i en slik grad at det ødelegger for selve fortellingen. Et brutt kjærlighetsforhold er den røde tråden, tror jeg, i fortellingen, og hovedpersonen går gjennom en renselsesprosess før han ender opp på lukket avdeling.

Dette er en roman som i all hovedsak kan beskrives som modernistisk, og ender opp i det postmoderne - men ikke før helt på slutten. Det er friske fraspark hele veien, mange episoder som maner til ettertanke, og orginale forfattergrep. Dessuten er det, etter hva jeg kan forstå, en slags reiseskildring om India. Minuset er at forfatteren, Sigmund, ikke klarer å dempe sin streben etter å vise hvor mye han kan og hvor mye han har lest (se listen over de han referer helt bak, det er hele den intellektuelle "kanon"). Tross dette minuset av selvhenførende selvfremstilling: dette er en bok som anbefales på det varmeste. En skikkelig opptur. Hans siste bok Tiberiusklippen ligger på vent.

God bok!!

Andvake - Jon Fosse

Dette var en heftig liten bok. Har hørt noen omtale den som vakker - det er jeg ikke enig i!

Handlingen foregår i det gamle Bergen - som før het Bjørgvin. Alida og Asle er 17 år gamle og reiser til Bjørgvin for å finne et sted å overnatte. Asle er foreldrløs og Alida er en uønsket datter. Faren har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. Nå er hun høygravid. Kort fortalt kommer disse to i omstendigheter som får dem til å reise til Bjørgvin. Her vil de etablere seg og begynne livet sitt sammen som en familie. De går fra dør til dør i Bjørgvin og ber om rom, men ingen vil ta dem inn.

Det er en historie i kjent Fosse-stil: vi følger hovedpersonene i det virkelige liv, og vi flytter frem og tilbake til en drømmelignende tilstand der døde personer får liv. Andvake betyr etter det jeg forstå noe sånn som søvntilstand eller ørske, og skal visst være et gammel-norsk ord. Og boken er en slags sønvtilstand, vi flyter frem og tilbake mellom det virkelige og Asle og Alidas drømmer.

Asle og alida er fattige og underpriviligerte. Derfor tar de en båt for å reise til Bjørgvin. De selger den når de kommer frem. Vi vet ikke hvem sin båt det er. De tar penger og mat av Alidas mor, og vi får ikke vite hva som skjer mellom Asle og moren til Alida når hun tar Alida i å stjele penger. Når de ikke får husrom tar de huset til føde-frøken - og vi vet ikke hva som skjer med hun - også denne gangen etter at Alida går inn i huset og Asle er igjen med kvinnen.

Jeg fikk assosiasjoner til fortellingen og Josef og maria, og merkelig nok til Kain og Abel. Den ene som var elsket, den andre som var uønsket. Samtidig handler Asle og Alida slik de selv opplever at de må handle. Noe som får konsekvenser for andre. Jeg vet ikke om Asle og Alida er "snille", om de er moralsk berretighet til de friheten de tar seg. På den annen side er de i en fortvilt situasjon som de må komme ut av. Valgmulighetene er ikke tilstedeværende. - eller er de det? På en måte virker de viljesløse, det som skjer det bare skjer.

Dette er en bok som man tenker på etter man har lest den. Den reiser noen spørsmål og tanker som ikke lett lar seg besvare. Det er noe mellom linjene i denne boken, som er urovekkende. Anbefales!!

God bok!

Lesetips - Berlin

Gode lesetips med handling fra Berlin eller om Berlin ønskes!! I tillegg er du hjertelig velkommen til å legge igjen tips til hva som må-oppleves i byen eller annet nyttig!

Utstilling Annie Leibovitz

Annie Leibovitz' bilder er utstilt i Berlin!! Dit vil jeg!! Hun er en av mine store heltinner - jeg digger bildene hennes og jeg digger tekstene til Susan Sontag!! Berlin er heller ikke å forakte!

Info om utstillingen finner du her. Et tidligere innlegg om Leibovitz finner du her.

Apa style - 5th

En smule frustret over nettopp å ha funnet ut at ibid ikke lenger er gangbart! Det betyr at en laaang tekst må rettes opp - alle ibid må erstattes med full referanse.

Vel, da har jeg i hvert fall noe å pusle med i dag.

Istedet for å håndtere den kjempestore APA-boka anbefaler jeg den lille. Den gir oversikt over the highlights - det som man har mest bruk for. Kan kjøpes på amazon.